www.mogstad.tech

Teknologiblogg skrevet av Stig-Are Mogstad (siv ing informatikk, masterkurs i finans) og målsetter seg å drøfte teknologi i seg selv samt hvordan det sannsynligvis vil påvirke aspekter ved livene våre og samfunnene vi lever i.

Blogg introduksjon: www.mogstad.tech

Teknologisk utvikling og innovasjon er viktige premissleverandører for hvordan ved samfunnene våre utvikler seg: Levestandard, økonomi, energi/strøm, transportmuligheter, bil og kollektivt, hjemmejobbing, kjøkkenmaskiner, prevensjon, medisiner, våpen, produksjon av varer, effektivitet generelt, tjenestetilbud i offentlig og privat sektor, reising og feriemuligheter, og mye annet.

Hvert innlegg er adskilt med en tydelig markør og de nyeste ligger øverst. Vi målsetter oss ca ett innlegg per fjortende dag / måned. Formen er lett og populærvitenskapelig. Etterrettelighet og saklighet er viktige mål, og påstander uten referanser merkes eksplisitt. Vi søker å unngå kvakksalveri, rasisme, udokumenterte påstander, konspirasjoner, mm.

Hva er “teknologi”?

Foruten å være spennende og fascinerende oppfyller teknologi to hovedroller:

  1. Gjør ting billigere og mer tilgjengelige, f eks i form av redusert energiforbruk
  2. Skaper nye muligheter, f eks bredbånd/eBank/eCash til alle eller P-piller til kvinnene

Av “breathtaking technologies” kan nevnes hjulet, jekken/motoren, prevensjon, medisin generelt, data og telekom, transport/skip/biler, produksjonsteknologi (billigere), våpen, og mye, mye annet. Menneskevennlig teknologi gjør folks liv enklere og/eller rikere da de kan frigjøre seg fra f eks tungt arbeide, og helst uten å forurense eller ødelegge noe.

Tenk f eks hva Toyota, Volkswagen m/fl har bidratt med. Eller vannkraften i Norge. Medisiner og farmasi. Atombomben? Ikke så innlysende for alle, tragisk nok.

Konklusjon: Teknologi er ikke bra eller dårlig. Det er nyttig/unyttig og/eller dyrt/billig.

June/July 2021
Neste blogg-innlegg kommer om noen uker. Nano-materialer? Menneskelig kreativitet?

31.mai.2021
Roboter og neste generasjons automatisering. Hjerne det. Men hva så?

Videoen under er hentet fra www.youtube.com og gir et slags inntrykk av hva vi kanskje har i vente si de neste 20-40 årene. Kan vi kople hjernen vår trådløst til robot-maskiner? Som kan løfte 1000vis av kg og løpe i 100 km/t? Eller via kunstig intelligens løse komplekse, abstrakte problemer? Male hytta? Ta inn båten? Krige? Fiske? Kjøre bil?

Dagens robot-gressklippere vil meget sannsynlig blekne sammenliknet med hva vi har i vente. La oss ta en titt på teknologien og spørre litt på hvordan samfunnet vil kunne endres etterhvert som robo-humans gradvis erstatter bio-humans. For det er faktisk i ferd med å skje. Bio-humans peak’er på ca 11 mrd individer (kilde: FN). Etter det “tar robotene over”. Scary? Jess! FN skriver: “Growing at a slower pace, world population is expected to reach 9.7 billion in 2050 and could peak at nearly 11 billion around 2100”

Bill Gates, grunnleggeren av Microsoft og en av verdens rikeste personer, hadde et matra: Lag så compleks programvare (SW) som overhodet mulig. Maskinvaren (HW) vil utvikle seg eksponensielt i prosesseringskraft (Moores law) så det som virker som kompleks/treg SW i dag vil være lettbent og raskt i morgen fordi HW’n er så mye kraftigere.

Vil vi se noe liknende med roboter – menneske-like eller automat/maskin aktige?

20.mai.2021
Blir strøm/energi svært billig/”gratis”?

Aksjemarkedet pleier å bære bud om hva som kan komme til å skje fremover, og søker man litt på Exxon, et av verdens største oljeselskaper, lover det ikke helt godt. Investorene, som da ser fremover og bruker mye tid og ressurser på å analysere ting, later til å ha mistet troen på Exxon’s evne til å tjene penger og generere cash. Hva skjer?

Siden 1980/90-tallet har kostnadene og prisene på datakraft og telefoni falt dramatisk, kanskje så mye som 99%+. Da jeg var gutt på 1970-tallet var det å ringe så dyrt at vi hadde et lite timeglass ved telefonen slik at man holdt seg innenfor tre minutter.

Hvis man da hadde telefon: ventelistene var lange. Det var dyr luksus. Internett og data hadde vi ikke hørt om. I dag koster det knapt noe å ringe noen, og bredbånd er “gratis”. En iPhone i dag har litt spøkefullt sagt omtrent like mye datakraft som store datasentre hadde på den tiden. De maskinene som regnet ut hvordan været skulle bli til uka, f eks.

Kan det samme skje med energi/strøm? I teorien ja. Vi bader i energi fra solen. Hver dag. Faktisk lyser det så enorme mengder energi/varme inn på jorda minutt for minutt at vi vet ikke hvor vi skal gjøre av det. Global warming. Energikrise? Tull. Teknologi “krise”, hvis noe.

Litt teknisk: En brukbar elbil har i dag et batteri som kan lade si 75 000 Watt timer, eller 75 kWt. En kWt er en energimengde og må ikke forveksles med effekt, som er hvor mye energi du bruker der og da. Kilowatt er effekt, kilowatt-timer en energimengde. Hvis bilbatteriet kan lagre 75 kWt og vi antar at en typisk norsk bopæl bruker 2.5 kW i snitt effekt over året, hvilket er realistisk ref snitt strøm/energi forbruk (en moderne leilighet bruker mye mindre), betyr det at bilbatteriet kan forsyne huset/bopælen med strøm i 75/2.5 = 30 timer. Ja, en litt påkostet Tesla som er fulladet kan forsyne huset, unnskyld: eneboligen(!), ditt med strøm i snitt 30 timer. Et drøyt døgn. Sommer som vinter.

Tenker vi oss så at summen av batteri-teknologi og strømsparing (LED pærer, isolasjon osv) si 10-dobler seg de neste 20 årene, hvilket ikke er usannsynlig, kan “bilen din” kjøre huset i 300 timer = 12.5 døgn = nesten to uker. Hvis batteriet da er ladet av f eks solceller på taket, hvilket ikke er umulig men et stykke frem, er man der: En kombinasjon av solceller på taket og et moderne batteri under kjøkkenbenken tar unna en dramatisk andel av den energien huset trenger. Hva skjer da?

Sannsynlig? Ja. Neste år? Neppe. Om 30 år? Mnja, skal ikke se bort i fra det. Rent “teknologisk” beveger vi oss mot et system der strøm er en overflodsvare som koster langt mindre enn hva vi er vant til. Og er det noe verden har nok av er det (sol-) energi. Vi mangler ikke energi. men omforming, distribusjon og lagring er forholdsvis dyrt.

Konklusjon: Om noen tiår vil strøm være svært, svært billig, akkurat som vi har sett med ringeminutter og datakraft. Det er ingen enkel vei dit, men det kommer. Strøm blir “gratis”, akkurat som telefoni og data er “gratis” i fht hva det var i si 1970.

Hva skjer med samfunnene da? Afrikanske kvinner på landsbygda trenger ikke å reke rundt på leting etter ved for å fyre opp ovnen for å lage mat, der mye av energien forsvinner i løse lufta. Og når kvinnene i et samfunn får mer tid, vet vi hva som skjer: Revolusjon. Akkurat som vi så i Norge da P-pillene og vaskemaskinene frigjorde enormge mengder med tid for nettopp kvinnene. Medisinteknologi og mødrehygiene sørget også for at barn stort sett vokste opp. Barnedødeligheten i Norge i år 1800 var fæl.

Forslag til konklusjon: Strøm/energi blir veldig, VELDIG billig om noen tiår. Det vil kunne skape en frigjøringsrevolusjon i en del U-land (gitt at de har samfunnet sitt sånn noenlunde på stell vel og merke), og endre de for godt. Tradisjonelt har utvikling av samfunn og tilgang på (affordable/billig) energi gått hånd i hånd. Den sammenhengen kan kanskje ryke. Heftig? Ja. Nesten som fasttelefon vs mobiltelefon.

Vi er ydmyke og tør ikke å spå noe om aksjemarkedet og/eller konkrete kontantstrømmer som følger av denne utviklingen. Men volatilt, det kan det nok bli.

For nye blogginnlegg, se øverst på siden.