Olje og strøm. Hva nå?

Blir strøm snart svært billig eller nesten gratis?

Bakgrunn

(1) Aksjemarkedet reflekterer hva analytikerne og investorene tror kommer til å skje med aksjeselskapene fremover, med fokus på inntjening og generering av cash. Søker man på Exxon, et av verdens største oljeselskaper, er det for øyeblikket et noe blandet bilde. Markedsaktørene, som har høy kompetanse og som bruker betydelige ressurser på å analysere forhold som trender og inntjeningsutsikter, later til å ha mistet troen på Exxon’s hard-core oil-only strategi samt selskapets fremtidige evne til å tjene penger og generere cash. Dette i motsetning til Equinor (Statoil), som i større grad enn Exxon har investerert i fornybar-prosjekter som f eks havvind. Dog skal det nevnes at Statoil har tapt mye penger på en del olje-engasjementer i utlandet. I USA, for eksempel, tapte selskapet ca 200 mrd kroner, 1/7 av et norsk statsbudsjett.

(2) Bekymringer knyttet til miljø- og global oppvarming har øket de siste årene, og selv om det finnes tvilere, olje-lobbyister og såkalte “klimarealister”, er det liten tvil om at fagfolket og den brede opinionen, med god grunn ref seriøs klimaforskning, ønsker seg lavere utslipp av klimagasser, klimagasser som brenningen av kull, olje og gass bidrar til i stor grad. Så den politiske risikoen for oljeselskapene er ikke ubetydelig hva angår å selge fossile produkter og tjene penger på dem i årene som kommer, selv om carbon capture og mer miljøvennlig utvinning gjør store fremskritt.

Dette igjen stiller spørsmålstegn ved den fremtidige verdien av u-utvunnede reservoarer, og hvem vet: Kanskje kommer det en dag der de som eier disse reservoarene ønsker å bli kvitt dem så fort som mulig mens reservoarene enda har en verdi og er salgbare? Og skjer det kan prisen på reservoarene falle fort og brutalt.

(3) Teknologisk utvikling gjør utvinning og lagring av energi i form av strøm stadig billigere. Tildels betydelig. Som vi skal se senere mangler ikke kloden vår, den blå planeten Tellus, energi. Tvert i mot: Den formelig bader i energi i form av direkte sollys, og det beste hadde egentlig vært å bli kvitt litt av all energien, nå som kloden blir varmere.

Grunnen til at energi er forholdsvis dyrt for mange mennesker i dag er ikke knapphet på energi, men kostnader knyttet til omgjøring av lys fra solen som når jorda(solenergi) til praktisk tilgjengelig strøm, samt distribusjon av strømmen til boliger, oppvarming, klesvask, transport, fabrikker og industri, offentlige bygg, gatelys og mye annet.

En viktig kommentar: All energi på jorda er solenergi i en eller annen form, det være seg fossile brensler, vind, bølger eller solceller. Trikset er å omgjøre solenergien til strøm som er enkel å bruke og som vi har råd til. Det være seg direkte som for solceller og vind, eller korttids-lagret (vann), eller langtids-lagret (kull, gass og olje).

Oppsummeringen for fossile brensler, altså olje, kull og gass, er at investorene later til å ha mistet troen på det. Videre er den politiske risikoen betydelig, og den teknologiske utviklingen innen konkurransen fra fornybarsektoren er sterk. Alt dette peker mot vanskeligere tider for salg av olje, gass og kull.

I det som følger skal vi fokusere på punkt 3: Den teknologiske utviklingen. Punkt 1, aksjemarkedet, er ikke noe vi har særskilt kompetanse på, men det er et faktum at aksjemarkedet er avhengig av og påvirket av den teknologiske utviklingen, samt nye oppfinnelser og innovasjoner. Punkt 2, det politiske, er notorisk vanskelig å spå, selv om retningen for energi synes klar: Fossile brensler skal reduseres, og fornybare kilder skal økes og kanskje på sikt ta helt over. Kostnadsnivået innen fornybar går også nedover, tildels bratt.

Vi holder oss derfor til det vi kan noe om: Teknologien.

Argumentet for at vi har nok energi

Til enhver tid lyser sola på jorda og andre planeter og objekter i dens synsfelt med en voldsom effekt. Solstrålene er energibærere, og gjenstander og omgivelser varmes derfor opp av sollys. Effekten av sollyset som treffer jorda er bare en liten del av all energien sola utstråler, men utgjør likefullt i snitt ca 164 watt per kvadratmeter på døgnbasis. Det betyr at jordoverflaten mottar 84 terawatt på kontinuerlig basis, dvs 84 000 milliarder watt.

Til sammenlikning er en hestekraft 735 watt, hvilket betyr at man med god margin kan holde samtlige av verdens 1.4 mrd biler i bevegelse til enhver tid dersom vi antar at hver bil har 70 hestekrefter. Og når da en vanlig bil står parkert i alle fall 90+% av tiden er det mer enn nok.

Enheten watt (W, etter James Watt) brukes om effekt, mens enheten watt-timer (Wt) eller kilowatt-timer (kWt) brukes om energimengde. Disse to må ikke forveksles, noe en dessverre ser en del eksempler på. Eksempel: En typisk enebolig i Norge bruker ca 3 000 watt i effekt i snitt døgnet og året rundt, hvilken betyr at årsforbruket for eneboligen er 3 000 watt * 24 timer * 365 dager = 26 280 kWt. Hvis da hver kWt energimengde koster en krone, blir regninga på kr 26 280 per år.

Lager man mat på en kokeplate som står på 1 000 watt i en time bruker man
1 000 W * 1 time = 1 kWt. Det koster vanligvis rundt 1 krone i Norge.

Statistisk Sentralbyrå har laget en oversikt over gjennomsnittlig strømforbruk for forskjellige boligtyper. Gjennomsnittlig strømforbruk for våningshus: 30 997 kWh per år. Gjennom-snittlig strømforbruk for enebolig: 25 776 kWh per år. Gjennomsnittlig strømforbruk for rekkehus: 17 090 kWh per år. En moderne leilighet ligger mye lavere, ca 6 000 kWt eller lavere for en 100 m2 leilighet.

Antar vi at alle som bor på jorda bor i eneboliger som bruker 3 000 watt i snitt året rundt, vil de 84 terawattene være nok til å dekke årsforbruket i 28 milliarder eneboliger. Rikelig, med andre ord. Dog brukes det også energi til mye annet enn å bo: Transport, industri, oljeutvinning, strømproduksjon, gatebelysning mm.

I tillegg til energi fra sollyset vi har til rådighet, henter vi ut lagret solenergi i form av fossile brensler. Hver dag hentes det ut ca 100 millioner fat olje, pluss gass og kull. Bare oljen lagret i bakken som vi henter opp hver dag gir

100 millioner fat * 159 liter/fat * 10 kWt/liter = 159 milliarder kWt.

Ganger vi med 365 dager får vi 58 000 milliarder kWt, nok til å underholde 2.2 milliarder eneboliger. I tillegg kommer gass og kull. Men uansett: Oljen vi henter ut utgjør en forholdsvis liten del av den totale energien jorda mottar som direkte sollys.

Dersom verdens befolkning hadde klart å hente ut bare en del av solenergien som skinner inn på jorda, og så lagre og omgjøre den til anvendelig energi, kunne brenning av olje, gass og kull nærmest blitt overflødig.

Forskjellige land og byer har forskjellig insolering fra sola målt i kWt/kvadratmeter/dag. I København, som ligger ganske langt nord hva angår insolering, ser det slik ut:

Hvis vi regner et snitt på 3 kWt/dag per kvadratmeter på årsbasis, mottar en tomt på 1 000 kvadratmeter 3 kWt * 30 dager/mnd * 12 mnd/år * 1 000 kvm = 1 million kWt per år. En mildt sagt voldsom energimengde. Har man et stort i privat sammenheng solcelleanlegg på 200 kvm, og vi antar at anlegget klarer å omgjøre 15% av sollyset til strøm, vil man sitte igjen med 200 000 kWt * 15% = 30 000 kWt/år, ganske passe for en enebolig. Har man i tillegg har et batteri på noen 100 kWt (f eks) til å lagre strømmen, er man i praksis selvforsynt. Hvorvidt dette er billig, “gratis” eller ikke kommer vi tilbake til.

En rimelig antagelse er at videre teknologisk utvikling i alt fra solcelle paneler til batterier på sikt kan gjøre strøm såpass billig at det bare utgjør en ubetydelig del av et husholdningsbudsjett. Energi er det i alle fall nok av. I overflod. Det er teknologien det står på. Og der skjer det for tiden mye.

Litt om strøm, biler og transport

En liten elbil a la Kia Soul eller BMW i3 har en batteri-lagrings-kapasitet på ca 30 kWt. Man kan tyne forbruket helt ned mot 1 kWt eller under per mil på jevn fart under ideelle sommerforhold (min egen erfaring), hvilket betyr at 30 kWt i aller beste fall gir en rekkevidde på opp til 30 mil = 300 km. På vinterføre kan det gå så lavt som 150 km per fullading da forbruket typisk er 2 kWt/mil pga varmeapparat, motstand i snøen, temperatur mm. Rask akselerasjon og bratte bakker spiser også mye av de lagrede kWt’ene.

En stor elbil a la Tesla model S har et batteri på 85 kWt som veier 540 kg. Bilen er testet til å bruke 1.89 kWt/mil på blandet kjøring. Kia E-Niro bruker 1.96 kWt/mil (NAF test), også på blandet kjøring, og har et batteri på 64 kWt.

Hvis man fullader sin E-Niro med 64 kWt og bruker den til å fyre eneboligen sin som går på 3 000 watt, vil det rekke til 64 000 Wt / 3 000 Watt = 21.3 timer = et snaut døgn. Har man et lite hus eller en leilighet kan det rekke i flere dager hvis man er forsiktig med de store strømslukerne som varmtvann, oppvarming, klesvask og oppvask.

Hvis vi tenker oss at teknologien i lpa noen år kan, si, fem- eller tidoble batteriet i en vanlig bil, kan bilen drive huset i en uke eller to og kanskje mer hvis det er et energieffektivt hus. Et batteri under kjøkkenbenken, i garasjen eller ved sikringsskapet som backup er mao ingen fjern tanke, og legger man solceller på taket kan man være uavhengig av strøm fra nettet i lange perioder. Men veldig billig strøm er det ikke. Ikke enda.

Dagens solceller gir pt ganske dyr strøm i Norge, men det er mye billigere per kWt i land med bedre solforhold, som Spania og Hellas.

På www.otovo.no kan man sjekke hva det vil koste på sin egen adresse. Mitt hus vil med paneler på taket kunne produsere (estimert) 14 700 kWt årlig. Installasjonen koster kr 260 000 før subsidier. Siden taket ikke er skrått nok må panelene monteres på støttejern, og det forutsettes at is og snø holdes unna om vinteren. Det er en jobb jeg på ingen måte vil anbefale. Og hva skjer hvis jeg må byttet takpapp?

Hvis vi sier at kostnaden på strøm fra veggen, som stort sett er vannkraft, koster 1 kr/kWt, blir sammenlikningen slik:

Det tar så mye som 18 år før investeringen er nedbetalt i nominelle kroner, og da er ikke service inkludert. Levetiden til selve solcellene er 40+ år, så det er ikke noe problem. Men levetiden til resten av anlegget er åpne spørsmål. Brakettene? Takpappen eller -pannene? Batterier? Omformer og annet elektrisk materiell i anlegget? Mange spørsmål.

Det skjer imidlertid mye innen fornybar- og nanoteknologi som med stor sannsynlighet vil endre dette, f eks med bygningsintegrerte solceller på takkonstruksjoner og solceller man nærmest kan male på veggen eller ha som gjennomsiktig film på vinduene.

Så solceller er en stor del av energifremtiden. Derom hersker det liten tvil.

Energikostnader for bilkjøring

Det siste punktet i dette kapitlet handler om energi og kostnader per mil for elbil vs bensin- eller dieselbil. Hvis vi optimistisk regner 1 kWt per mil på en batteri-elbil og 0.5 liter per mil på en bensinbil, er direktekostnadene forbundet med drivstoff per mil hhv 1 krone (antar 1 krone per kWt) for elbilen og 8.50 kroner (antar 17 kroner per liter) for bensinbilen.

En hydrogenbil bruker i dag ca 0,11 kg lagret hydrogen per mil, og har med det en drivstoffkostnad på 9,89 kr/mil. Noe av grunnen til dette er at det går med 4 kWt energi for å produsere 1 kWt hydrogen. Når man da legger til en del andre upraktiske egenskaper ved hydrogen, som eksempelvis få fyllestasjoner, eller at man ikke kan fylle/lade hjemme som for elbilen, samt eksplosjonen av fyllestasjonen i Sandvika, ser fremtiden på kort sikt ugrei ut. I alle fall hva privatbilisme angår.

Så det er kanskje ikke så rart det er langt mellom hydrogen-fyllestasjonene i Norge i dag. Og antallet hydrogenbiler solgt i Norge per år kan man faktisk telle på to hender.

Noen fakta om Olje

Det hentes opp og forbrukes ca 100 millioner fat olje i verden hver dag. For denne energimengden omregnet til antall kWt, se regnestykket over.

Forbruket av oljen globalt er fordelt slik per sektor:

Dette er hvilke land som bruker oljen:

Og slik ser fordelingen av globalt energikonsum per energikilde ut:

Subsidiene av fossile brennstoffer globalt, direkte og indirekte inkludert antatte forurensningskostnader, er ikke småtterier eller noe en skal kimse av. I hht IMF er de enorme 6+% av verdens BNP, eller ufattelige $4.7 trillioner (10^15, 1 med 15 nuller bak), og sektorer som landbruk og fornybar energi blekner i forhold.

Tallet 4.7 trillioner dollar er riktignok summen av både direkte, indirekte og sosiale subsidier og samfunnskostnader. F eks er det satt en kostnad på hvor mye det koster å rydde opp etter alle utslippene de fossile brenslene slipper ut. Så IMF regner med langt mer enn “subsidier” i tradisjonell forstand.

En som nærmest latterliggjør IMF vedrørende dette er Bjørn Lomborg som i Forbes i januar 2020 skriver om “The IMF’s Huge Miscalculation of Energy Subsidies” og “Getting the facts straight on how to make the world a better place.” Det skal nevnes at Lomborg i flere kretser er ganske kontroversiell. Lomborgs tall, som da utelater indirekte og sosiale kostnader som f eks forurensning knyttet til fossile brensler, er 1/12 av IMF sitt tall: 424 mrd dollar.

Hvis vi setter dette opp i et regneark ser det slik ut:

Nå er ikke IMF noen useriøs organisasjon, mens Lomborg, her med sitt svært lave tall på $0.02/liter, tidvis sies å være ganske kontroversiell. $234/liter høres mye ut. Men kanskje det ikke er det gitt alle forholdene for å brenne olje tatt i betraktning, inkludert “social, environmental and external costs”? Vi kan ikke tilføre debatten noe mer enn dette. De direkte subsidiene i G20 oppgis å være på 405 mrd dollar per år, ref www.priceofoil.org.

Så til oljeindustriens lobby- og markedsføringsbudsjett, som er ganske stort (kilde: Forbes) og som vi avslutter denne seksjonen med:

Teknologiutviklingen for energi

Et elbil-batteri med dagens teknologi sammenlikner ganske dårlig med en bensintank på en del områder. Et Tesla batteri på 85 kWt veier 540 kg og koster ca 1 000 kroner per kWt. Med dette ombord går Teslaen ca 450 km. Til sammenlikning koster en bensintank av rustfritt stål mye, mye mindre, og med 50 liter bensin ombord kan en moderne mellomstor bil på 0.5 liter per mil gå rundt 1 000 km. En full 50 liters bensintank veier 0.74 kg/liter * 50 liter + 10 kg tank = 37 kg. I så måte starter elbilen med en ulempe da det å drasse med seg 500kg ekstra vekt (masse) bruker en hel del energi ekstra.

Men å fylle “tanken” er billigere for elbilen. Det koster ca 85 kr for elbilen (hjemmelading til 1 kr/kWt) opp i mot kr 1 000 for bensinbilen. Justerer vi for kjørelengden er full tank ca 500 kroner. El vs bensin drivstoffkost er altså 1:5 i elbilens favør. Så det er billig. Til tross for den ekstra kosten av å ha med seg det tunge batteriet.

I tillegg gir moderne luksus-elbiler a la Jaguar, Audi, Tesla og Mercedes en svært god kjøreopplevelse, og mange fordeler mht service og driftskostnader. Men gromlyden fra en V12’er i en Maserati kan ikke elbilen hamle opp med. Ikke uten å lage motorlyd i stereoanlegget i alle fall, noe mange elbiler gjør.

Hvorfor er strøm som drivstoff billigere enn bensin? I Norge koster en kWt strøm fra veggen hjemme ca 1 krone. Så godt som 100% går til fremdrift av bilen, og vi kan i beste fall regne 1 kr/mil. Hvis bensinen koster 20 kroner per liter (2 kr/kWt) og motoreffektiviteten er 33%, vil en kWt til fremdrift av en bensinbil koste 2/0.33 = 6 kroner.

Hvis fremtidig bygningsteknologi klarer å hente ut og lagre bare en del av alle de kWt’ene som sola lyser ned på huset og tomta med hver dag, har man strøm nok. Både til boligen og bilen. Eller to biler. Om noen år vil dette også med svært høy sannsynlighet bli ganske billig.

Energimengden målt i kWt det tar å flytte et objekt som en bil fra A til B har en nedre teoretisk grense satt av fysikkens lover. En bil som kjører med konstant hastighet bruker ingen energi på å bevege seg. Energien går med til friksjon forårsaket av hovedsaklig luftmotstand og rullemotstand (hjulene). I motsetning til bensinmototren er friksjonen og da generering av varme omtrent lik null for elbilens vedkommende. Hadde man kjørt i verdensrommet uten slik friksjon ville bilen gått på den samme hastigheten så å si til evig tid. Friksjon er et kraft som skyver bilen mot fartsetningen.

Under ideelle forhold om sommeren og i konstant hastighet klarer en liten BMW i3 som sagt å nøye seg med 1 kWt per mil. Gitt at en moderne el-motor er så godt som 100% effektiv hva angår å omgjøre strøm fra batteriet til skyvekraft i motoren, kan vi anta at det å komme noe særlig under 1 kWt mila er vanskelig da kraften går med til å takle friksjon: luft- og rullemotstand. Akselererer man ut fra et lyskryss øker kWt/mil mye ref Newton’s annen lov F = ma. Det samme er tilfelle når man kjører i oppoverbakker og løfter bilen i jordas gravitasjonsfelt. Jo lenger unna jorda et objekt er i gravitasjonsfeltet, jo mer potensiell energi har det, energi som frigjøres i form av f eks deformasjon når det faller eller ruller nedover i feltet og, i særdeleshet, treffer bakken.

Grunnen til at elbilen bruker mindre energi enn bensinbilen er at motoreffektiviteten er så mye høyere for elbilens vedkommende, samt at den knapt har frisjon og derfor utvikler minimalt med varme. En elbil har ikke radiator for å kjøle ned motoren slik bensinbilen har.

En tipp topp moderne bensin- eller diesel motor har en effektivitet eller virkningsgrad på kanskje 30-40%. Den bruker altså ca 3 ganger så mye energi på å flytte bilen som det elmotoren gjør. Kjører man kun med konstant hastighet på flat mark og gjør unna 20 000 km per år, betyr det at strømregninga for bevegelse kan være 2 000 kroner (1 kWt/mil), mens bensinregninga blir 6 000 kr. Teoretisk.

Om vinteren øker elbil-regninga mye da (1) batteriet er mindre effektivt, og (2) man må bruke batteristrøm på kupèvarme, noe man får “gratis” av bensinmotoren.

Og dessuten: Slitedelene i en elmotor er færre med potensiale for lengre levetid og billigere service av motoren. Øvrige slitedeler som dekk, bremser og vindusviskere må man anta er ca det samme.

Og bilverkstedene? De kan få en god del mindre å gjøre fremover.

Formelen for skyvekraft er F = ma: Kraft (i Newton) = masse (i kg) * akselerasjon (målt i m/s/s). Det betyr at man (1) Oppnår flest kWt/mil dersom bilen er forholdsvis lett som en BMW i3 (kg går ned), og (2) Oppnår klart flest km/kWt dersom man ikke trår klampen i bånn eller kjører veldig hardt, og da særlig i bratte oppoverbakker, som begge vil øke akselerasjonen. Så fysikken er enkel: Newton’s annen lov sier at skal du optimalisere og redusere energibruken dreier det seg om å ha lav masse og lav akselerasjon, i den grad det er mulig når man kjører bil. Samt en motor med høy effektivitet, slik som elmotoren. Lav akselerasjon hjelper betydelig i å øke antall km/kWt.

Vil vi se en kollaps i kostnader og priser for batterier de neste tiårene? Det kan godt hende, og mange skribenter og analysehus melder om det. Her er et eksempel (ICIS). “The end of oil”, står det.

Og her er et til (Bloomberg).

Om vi vil se et prisfall a la det som vært for teknologier som produksjon av ting i fabrikker, data, telefoni og bredbånd de siste tiårene er usikkert, men de siste ti årene bærer bud om en utvikling som likner. Prisen på et ringeminutt har falt kanskje 99% de siste tyve årene. Og gitt det faktum at vi bader i gratis energi fra solen, ser en enorm innovasjon innen batterier, stadig lager mer energieffektive innretninger (eg islolasjon, apparater og LED-pærer), samt voldsomme prisfall innen fornybar, gir håp om både billig strøm og billig lagring for folk flest i løpet av de neste få årene / tiårene.

Leter man litt på nettet etter f eks “solid state battery research”, ser man at seriøse aktører som bl a Toyota, VAG og Mercedes har mange ess i ermet hva angår vekt, ladetid og kapasitet de neste årene. Blant annet er såkalte tørrbatterier som bruker grafèn i stedet for litium-ion våtkjemi underveis. Forskningsmidlene som for tiden brukes på elbil-batterier er ditto mind blowing i 100 mrd Euro klassen. Så å si alle de store bilfirmaene kjører slike giga-programmer.

Og hva skjer med forbruket av fossile brensler?

Tenker vi oss at all personbil-transport i USA går over på batteri-elektrisk med fornybar strøm fra andre kilder enn olje, vil ca 65% av etterspørselen etter olje i USA bli borte. Ja, du leste riktig: 65%! Skjer dette globalt, eller bare i den vestlige verden, er det et meget, meget dramatisk skifte. Verdiene av reservoarer og oljefelt som skal utvinnes i fremtiden kan kanskje nærmest kollapse.

Videre: Nye hus vil bygges gradvis langt mer energieffektive enn før, og sammen med utviklingen innen elbiler, apparater, LED-pærer, moderne transport og mye annet gjør dette at behovet for energi går betydelig ned.

Når man da legger til den poltiske samfunns-“bevegelsen” som av gode grunner (ref forskning) presser på for å skifte ut fossile energikilder med fornybare, samt prisnivået på batterier, solceller og vindkraft som er på vei ned, synes følgende spådom sannsynlig:

  1. Prisen på energi går ned. Potensialet er stort.
  2. Tilgjengeligheten går opp med batterier og egenproduksjon på “tomta”.
  3. Forbruket av energi/strøm går ned. Ditto stort potensiale.
  4. Etterspørselen etter fossile brensler som olje går ned. Tildels betydelig potensiale.

Det er lenge igjen til strøm er gratis. Faktisk er sol og vind en god del dyrere enn både norsk vannkraft og fossile brensler generelt i dag. Men som for data og telekom vil fornybar og batterier mest sannsynlig bli mye, mye billigere med årene, med det resultatet at energi/strøm regningen etterhvert trolig vil utgjøre en mindre og mindre andel av vår disponible inntekt. Og fossile brensler som olje vil mest sannsynlig bli dyrere da “risikoen” (avhengig av hvem som ser) for at forbruksskatter ilegges for å dempe klimaeffektene og forurensningen er høy.

Hva dette betyr for olje, gass og kull aksjer kan man bare tenke seg. Og for U-land der store deler av befolkningen sliter med både prisnivået og tilgangen på energi, er egenproduksjon og -batterier gode nyheter.

Energi har i store, hvis ikke alle, deler av menneskehetens historie vært tett knyttet til velstandsutvikling, makt og rikdom. Slik det ser ut nå kan dette bli virkelighet for langt flere av verdens ikke-så-velstående land og befolkninger.

Og en dag vil energi sannsynligvis bli som mobiltelefonen: Noe alle har (råd til). I mange land er strøm dyrt. Og som en siste kommentar: Da jeg vokste opp i Oslo på 1960-70 tallet var både telefon og farge-TV dyr luksus. Faktisk var det et parti på Stortinget som var mot Farge-TV da det var, akkurat, “utidig luksus”. Noen diskuterte også seriøst “energikvoter” per innbygger. Akkurat som det er en mangelvare.

Helt til slutt

En dagsaktuell nyhet fra de som er for olje. Hva skal en si?

Aftenposten, nettutgave, 31 august 2021.

Men det spørs om ikke de sloss en håpløs kamp. Nettavisen www.oilprice.com skriver 2 september 2021 følgende i en artikkel:

Environmental accountability has exploded in recent years. Climate change has been a dominant driver of this growth. There is broad agreement among nations that rising global carbon dioxide emissions must be addressed.

This growing awareness has resulted in tremendous pressure on the energy sector to adapt to a new reality. Clean energy, decarbonization, and distributed power have become drivers of investment in the energy industry.

Det blir spennende å følge de neste årene. Det er i alle fall sikkert.